Tourist information NO EN DE FI ES NL

Ylir - julemåneden.

Publisert : tirsdag, 06. desember 2005Utskriftsvennlig versjon

Julemåneden går mot slutten. Du som leser tror kanskje det har begynt å tulles for artikkelforfatteren, og dersom vi forholder oss til nyere tidsregneing er det all grunn til å stille spørsmål ved innledninga.

Julegrana ved Bøstad skole. (Foto: Odd Nicolaysen)
Julegrana ved Bøstad skole.

Men dersom en går tilbake til norrøn tidsregning, og tar utgangspunkt i det som engang var utgangspunktet for juleferiringa i dag, så blir saka en annen.

Jula har blitt feira i Norden og ellers i Europa i førkristen tid. Ylir den andre vintermåneden, julemåneden varte fra 14. november til den 13. desember. Julefeiringa var delt i to, en høsttakkefest, hvor en feira at kornet var berga og høstslaktinga var overstått. Laderne var forhåpentligvis fulle. Det er også ting som tyder på at julefeiringa var en slags fruktbarhetsfest. Juleneket kan være en rest av gammel fruktbarhetsmagi.

Det ble brygget øl og drukket øl, med ønske om grøderike avlinger og fred. Noen av dere har sikkert vært på Borg der man løfter glassene og sier: «Til års og fridar» som har sin bakgrunn fra denne tida.

Mens den første festen ble gjort sammen med naboer og venner, så var det senere i julemåneden også en fest for familien. Ølet skulle drikkes og signes, og gudene minnes.
Julegaver var ikke helt uvanlig. Stormenn gav hverandre gaver. Om folk flest gav hverandre gaver sier sagaen ikke noe om.

Ved innføringa av kristendommen tok man over den førkristne julefeiringa, og fastsatte den til den tredje vintermåneden. Det ble også prøvd å skifte ut ordet jul med «Kristmesse» slik vi kjenner det i engelsktalende land, men som vi vet så klarte ikke kirka å innføre det nye begrepet.

Så vi feirer jul som vi har gjort i hundrevis av år, om enn noe senere enn i norrøn tid. For mange er innholdet også anderledes.



Skrevet av: Odd Nicolaysen

EmailFacebook EmailTips en venn

Personvern - Privacy Policy